Kondens i skorstein – årsaker og løsninger

Hva er årsaken?

Kondens i skorsteinen er et resultat av at røykgasstemperaturen faller under duggpunktet inne i røykløpet. Duggpunktet avhenger av fuktighetsinnholdet i røykgassen og varierer med fyringspraksis, vedkvalitet og skorsteinstype. Følgende faktorer øker risikoen for kondensdannelse.

• Overdimensjonert skorstein der det store tverrsnittet gir stor kontaktflate mellom røykgass og kalde skorsteinsvegger, noe som avkjøler røykgassen raskt og fremmer kondensdannelse
• Lav røykgasstemperatur fra moderne, rentbrennende ovner med høy virkningsgrad som utnytter mer av varmeenergien til romoppvarming og sender kjøligere røykgass inn i skorsteinen
• Fyring med fuktig ved som tilfører ekstra vanndamp til røykgassen og senker forbrenningstemperaturen, slik at duggpunktet heves og kondens dannes lettere i røykløpet
• Langsom, dempet forbrenning med stengt eller nesten stengt lufttilførsel som gir lave røykgasstemperaturer over lengre tid og vedvarende kondensdannelse gjennom hele fyringssyklusen
• Lang skorstein der røykgassen avkjøles gradvis på vei oppover gjennom mange meter med murverk, spesielt i bygårder med lang avstand fra ildsted til pipetopp
• Utvendig plassert skorstein uten isolasjon som er eksponert for kaldt klima, der den kalde ytterflaten akselererer avkjølingen av røykgassen innenfra
• Manglende pipehatt som lar regnvann og snø trenge ned i skorsteinen og bidra med ytterligere fuktighet til et allerede utsatt røykløp

Er det farlig?

Kondensvann blandet med sot og tjærestoffer er svært aggressivt kjemisk og inneholder syrer som svovelsyre og saltsyre. Over tid bryter dette kondensvæsken ned mørtel og teglstein innenfra, noe som svekker skorsteinens strukturelle integritet og kan gi gjennomgående sprekker og utetthet. Kondens fremmer også beksotdannelse, da de uforbrente tjærestoffene i røykgassen avsettes på fuktige skorsteinsvegger. Kondensskader gir luktproblemer som forsterkes i varme perioder, og fuktspredning til omliggende konstruksjoner kan forårsake muggdannelse, råte i treverk og dårlig inneklima.

Hva kan du gjøre selv?

Riktig fyringspraksis er det viktigste enkelttiltaket huseier kan gjøre for å redusere kondensdannelse i skorsteinen. Følgende tiltak kan bidra til å holde røykgasstemperaturen over duggpunktet og redusere fuktigheten i røykgassen.

• Bruk kun tørr ved med fuktinnhold under 20 prosent, målt med fuktmåler, da dette er det viktigste enkelttiltaket for å redusere vanninnholdet i røykgassen og heve forbrenningstemperaturen
• Fyr med tilstrekkelig lufttilførsel og unngå langsom, dempet forbrenning med stengt eller nesten stengt spjeld, da dette gir lave røykgasstemperaturer som fremmer kondensdannelse
• Sørg for regelmessig fyring gjennom hele fyringssesongen for å holde skorsteinen varm og tørr, da lange pauser mellom fyringene gir kald skorstein og økt kondens ved neste opptenning
• Kontroller sotluken jevnlig for sotvann – mørk, illeluktende væske i sotluken er et tydelig tidlig tegn på kondensproblemer som bør følges opp med nærmere undersøkelse
• Sjekk pipetoppen for manglende pipehatt eller utette beslag som slipper inn regnvann og snø, da dette forsterker fuktproblemene i et allerede kondensbelastet røykløp

Når bør du kontakte fagperson?

Vedvarende kondensproblemer som ikke bedres med riktig fyringspraksis bør vurderes av fagperson med erfaring innen skorsteinsproblematikk. Kamerainspeksjon kan avdekke det nøyaktige omfanget av kondensskader innvendig i røykløpet, inkludert forvitret mørtel, avskalinger og strukturell svekkelse. Basert på funnene kan fagpersonen anbefale tiltak som innvendig fôring av skorsteinen med stålrør eller keramisk fôring for å redusere tverrsnittet, isolere røykgassen bedre og holde temperaturen over duggpunktet. Andre tiltak kan inkludere utbedring av beslag, montering av pipehatt eller vurdering av ildstedets kompatibilitet med skorsteinen.

Vi hjelper i Oslo, Asker og Bærum

Ofte stilte spørsmål

Relaterte artikler

Relaterte tjenester