En brannmur er en bygningsdel som skal hindre spredning av brann mellom bygninger, boenheter eller brannceller. Brannmuren er et passivt brannsikringstiltak og skal opprettholde sin funksjon selv under langvarig brannpåvirkning.
Hva betyr dette i praksis?
I praksis er en brannmur en konstruksjon som tåler høye temperaturer over tid, hindrer flammer og varme i å spre seg videre, og beskytter tilstøtende bygg eller boenheter. Brannmurer brukes særlig mellom sammenbygde boliger, i rekkehus og tomannsboliger, mellom bygg med liten avstand, og som del av branncelleinndeling. En korrekt utført brannmur kan være forskjellen mellom en lokal brann og totalbrann. Brannmuren må ha tilstrekkelig brannmotstand (ofte EI 60, EI 120 eller mer), være kontinuerlig uten åpninger, føres helt opp over tak eller avsluttes korrekt, og være riktig tilknyttet til tak, vegger og etasjeskillere. Vanlige materialer inkluderer murt brannmur (tegl/betong), Leca-brannmur (lettklinkerblokker), og prefabrikkerte brannmurselementer. I eldre bygninger er brannmurer ofte ufullstendige, gjennombrutt av senere installasjoner, eller bygget etter eldre standarder.
Hvem er dette relevant for?
- Eiendomseiere
- Borettslag og sameier
- Feiervesen
- Brannforebyggende myndigheter
- Prosjekterende
Ansvar, krav og regelverk
Krav til brannmur følger av plan- og bygningsloven, byggteknisk forskrift (TEK17) og brannteknisk prosjektering. Eier har ansvar for at brannmuren er i forsvarlig stand. Endringer i tilstøtende konstruksjoner kan påvirke brannmurens funksjon og utløse tiltak.
Praktiske konsekvenser
Mangelfull brannmur gir økt risiko for brannspredning, alvorlige skader på nabobygg, ansvar ved brann, og pålegg med kostbare etterarbeider. Historisk har mangelfulle brannmurer bidratt til store bybranner, særlig i tett trehusbebyggelse.
Kort oppsummert
- Kritisk passivt brannsikringstiltak
- Utførelse og detaljer er avgjørende
- Ulike materialer og leverandører gir ulike løsninger
- Mangler får store konsekvenser ved brann
